-
1 pad
I 1. pæd noun1) (a soft, cushion-like object made of or filled with a soft material, used to prevent damage by knocking, rubbing etc: She knelt on a pad to clean the floor.) pute, underlag2) (sheets of paper fixed together: a writing-pad.) skrive-/tegneblokk3) (a platform from which rockets are sent off: a launching-pad.) utskytingsplattform2. verb(to put a pad in or on (for protection, to make big enough etc): The shoes were too big so she padded them with cottonwool.) fôre, stoppe ut, polstre- padding- pad out II pæd past tense, past participle - padded; verb(to walk softly: The dog padded along the road.) rusle, tusle, traskepolstre--------puteIsubst. \/pæd\/1) ( om underlag) pute, salpute, støtpute2) stopping, vattering3) ( spesielt på fete kropper) valk4) notisblokk, skriveblokk, tegneblokk5) ( sport) benskinne6) (skrive)underlag, teppe7) bind8) ( om rakett) utskytningsrampe9) ( zoologi) tredepute, pute, fot (hos visse dyr)10) ( kortform for ink pad) stempelpute, svertepute11) ( til polering) polerball, polerhette12) ( telekommunikasjon) dempeledd13) (slang, amer.) hybel, kåkelectric heating pad varmeputeshoulder pad skulderputewriting pad skriveunderlagIIsubst. \/pæd\/1) ( slang eller dialekt) sti, vei2) subbing, tassing, rusling, trasking, traving (om hest)3) ( gammeldags) lett passgjengerIIIverb \/pæd\/1) fôre ut, stoppe ut2) polstre3) vatterepad out fylle ut (med overflødig stoff)IVverb \/pæd\/1) rusle, tusle, gå langsomt, subbe, tasse2) traske, trave -
2 strewth
interj. \/struːθ\/ eller struth( slang eller dialekt) herregud, jøss, jasså -
3 cor
interj. \/kɔː\/ ( slang eller dialekt) jøsscor blimey! men i jøssenavn! -
4 struth
interj. \/struːθ\/( slang eller dialekt) herregud, jøss, jasså -
5 creature
'kri: ə1) (an animal or human being: all God's creatures.) levende vesen, skapning2) (a term of contempt or pity: The poor creature could hardly stand.) krek, umælende medskapningdyrsubst. \/ˈkriːtʃə\/1) (levende) vesen, menneske, skapning (gammeldags)2) dyr3) ( om person eller gruppe) kreatur, håndlanger, redskapa creature of habit vanemenneskea creature of one's age et barn av sin tiddumb creature umælende dyrpoor creature! stakkars!, stakkars krek\/fyr!that creature ( nedsettende) den der typen -
6 gorblimey
Iadj. \/ˌɡɔːˈblaɪmɪ\/ eller gorblimy( britisk dialekt eller slang) annenrangs, vulgærIIinterj. \/ˌɡɔːˈblaɪmɪ\/ eller gorblimy( britisk dialekt eller slang) neimen i jøsse navn, jøss, herlighet -
7 look
luk 1. verb1) (to turn the eyes in a certain direction so as to see, to find, to express etc: He looked out of the window; I've looked everywhere, but I can't find him; He looked at me (angrily).) se (på/etter)2) (to seem: It looks as if it's going to rain; She looks sad.) se ut som3) (to face: The house looks west.) vende (ut mot)2. noun1) (the act of looking or seeing: Let me have a look!) titt2) (a glance: a look of surprise.) blikk3) (appearance: The house had a look of neglect.) utseende•- - looking
- looks
- looker-on
- looking-glass
- lookout
- by the looks of
- by the look of
- look after
- look ahead
- look down one's nose at
- look down on
- look for
- look forward to
- look here!
- look in on
- look into
- look on
- look out
- look out!
- look over
- look through
- look up
- look up toblikk--------forvente--------mine--------synesIsubst. \/lʊk\/1) blikk, titt, øyekast2) utseende3) uttrykk, mine, oppsyn4) stil, moteby the look of something etter utseendet å dømme, det ser ut soma forward look at et fremadrettet blikk påfreeze somebody with a look gi noen et iskaldt blikk, drepe noen med blikkethave\/take a look at titte på, ta en titt på, kaste et blikk påhave the look of se ut somimprove on one's looks se bedre ut, forbedre utseendeta look of inquiry et spørrende blikkthrow a look at someone\/something eller throw someone\/something a look kaste et blikk på noe(n)with a look of entreaty med et bedende blikkIIverb \/lʊk\/1) se, titte, kikke2) lete, søkevi har lett overalt, men kunne ikke finne det3) se ut, virke, synes, te seg, se ut som, ligne• how do I look?hvordan ser jeg ut?, hvordan tar jeg meg ut?• it looks to me as if...jeg synes det ser ut som om...• what a fright you look!som du ser ut!, du ser fryktelig ut!han er seg selv igjen, han ser frisk ut igjen4) ha utsikt, vende, ligge5) ( overført) peke i retning av, tyde på6) vente seg, forvente, regne med7) ( gammeldags) se til athere's looking at you ( hverdagslig) skål!look about se seg omkringlook about one se seg omkring ( overført) tenke over saken, tenke over det hele, tenke seg omse seg for, se opp, passe seg• look about you!se deg for!, se opp!look a fool se dum ut være til latter, dumme seg utlook after se etter, se til, passe på, ha et øye på, ta hånd omse etter, titte etter, følge med blikket, lete etterlook after oneself klare seg selv, ta hånd om seg selv være forsiktiglook alive! eller look lively! ( hverdagslig) raska på!, la det nå gå litt kvikt!look and see se etter, finn ut, få rede pålook around se seg om, se seg omkring ( overført) undersøke forholdene, sette seg inn i forholdenelook around one se seg for, se opp, passe seglook at se på, titte pådet skulle man ikke tro når man ser henne, hun ser ikke sånn ut( også overført) betrakte, se påsånn ser jeg det, det er mitt syn på sakenhan snur ikke på skillingen, han er ikke gjerrigse i, leseundersøke, vurderelook away se bort, se vekk, se en annen veilook back se tilbake, tenke tilbake ( i negativ form) ikke lykkes, ha motgang, lide nederlag• she started her career ten years ago, and has never looked backhun begynte sin karriere for ti år siden, og har bare hatt medgangbakke ut, gå tilbakelook before you leap! tenk før du handler!look big se viktig utlook daggers ha mord i blikket, gi noen et drepende blikklook down (up(on)) ( spesielt overført) se ned (på)look down one's nose at ( overført) se ned pålook favourably upon something være velvillig innstilt til noelook for lete etter, titte etter, søke vente seg, regne med, håpe pålook for oneself eller judge for oneself dømme selv, se selvlook for trouble utfordre skjebnenlook forward to se frem til, glede seg til, lengte etterlook hard at somebody stirre stivt på noenlook here! se!, se her! hør her!, nå skal du høre!look in on someone se inn til noen hilse på hos noen, stikke innom noenlook into vende ut mot, ha utsikt til se inn i se iundersøke, forske i, granskelook like se ut som, ligne• what does he look like?look on se på, være tilskuerlook on to vende ut mot, ha utsikt tillook out se ut, titte utse seg for, se opp, passe på, ha øynene oppe, være på vaktlook out! se opp!, se deg for!, pass deg!look out for se opp for, se (seg om) etterforberede seg på, vente( britisk) finne (ut), få rede på, se etter, velge utlook out on eller look out over ha utsikt over, vende motlook over se over, se i• can I look over your book?se igjennom, lese igjennom, se over, se på, granske, undersøkelook round (for) se seg om (etter), se seg omkring (etter)look sharp! skynd deg!, fort deg!look small ( overført) se liten ut, se ynkelig utlook someone in the eye\/face møte noens blikk, se direkte på noenlook someone through and through gjennomskue noen fullstendiglook someone up ( hverdagslig) ta kontakt med noenlook someone up and down mønstre noen fra topp til tå, måle noen med blikketlook something up slå opp noe (i en ordbok e.l.)look the other way ( overført) lukke øynene forlook thoroughly into a matter gå en sak nærmere etter i sømmenelook through se gjennom, se ise gjennom, bla gjennom, lese gjennom, undersøke( overført) gjennomskue, se tvers gjennom ( overført) ikke la seg merke med, overse, behandle som luft synes gjennom, (også overført) skinne gjennomlook to vende ut mot, ha utsikt til peke på at det blir ( overført) se på, ta i betraktning se om, sørge for, tenke på, passe på• look to it that...se til at...regne med, vente seg, se frem til, håpe pålook to someone for something vente noe av noen, håpe på å få noe av noenlook towards vende ut mot, ha utsikt til peke mot, peke på at det blir se mot ( slang) skåle for• I look toward you!look twice at se to ganger pålook up se opp( handel) gå opp, stige, ta seg opp, bli bedredet lysner, det tar seg opplook upon (as) ( overført) betrakte (som), anse (for)look where you are going! se deg for!, se hvor du går!look you! eller look'ee! ( dialekt) hører du!, legg merke til det!, (innskutt) forstår du -
8 hum
1. past tense, past participle - hummed; verb1) (to make a musical sound with closed lips: He was humming a tune to himself.) nynne, småsynge2) (to make a similar sound: The bees were humming round the hive.) summe, surre3) (to be active: Things are really humming round here.) summe, komme fart i sakene2. noun(a humming sound: I could hear the hum of the machines; a hum of conversation.) summing, surring, nynningsummeIsubst. \/hʌm\/1) summing, surring, surr2) brus3) ( av stemmer) mumling, mummel, surring, surr4) nynning, småsynging, brumming5) ( slang) stank6) ( hverdagslig) humbug7) (amer., dialekt) hjem8) ( elektronikk) brumIIverb \/hʌm\/1) summe, surre, brumme (om humle), bruse (om trafikk)2) nynne (på), småsynge (på), brummenynne en sang, nynne på en sang3) mumle, si hm4) ( overført) være i aktivitet, være full av aktivitet5) ( slang) lukte ille, stinkebegin to hum ( hverdagslig) begynne å skje, begynne å røre på seg, bære løsting begynner å skje \/ ting begynner å røre på seghum and haw eller hum and ha hakke og stamme, nøle, vakle, være usikkermake things hum ( hverdagslig) få fart på sakeneIIIinterj. \/hʌm\/, \/hm\/hm, forklaring: lyd når man tenker eller er misfornøyd -
9 standard
'stændəd 1. noun1) (something used as a basis of measurement: The kilogram is the international standard of weight.) norm, standard, målestokk2) (a basis for judging quality, or a level of excellence aimed at, required or achieved: You can't judge an amateur artist's work by the same standards as you would judge that of a trained artist; high standards of behaviour; His performance did not reach the required standard.) nivå, standard3) (a flag or carved figure etc fixed to a pole and carried eg at the front of an army going into battle.) fane, banner; maskot, merke2. adjective((accepted as) normal or usual; The Post Office likes the public to use a standard size of envelope.) standard, normal-- standardise
- standardization
- standardisation
- standard-bearer
- be up to / below standard
- standard of livingkriterium--------mål--------måte--------normal--------standardIsubst. \/ˈstændəd\/1) standard, målestokk, norm, mønster, rettesnor2) standard, nivå, kvalitet3) standardmål, normalmål, standardtype4) standart, fane, banner5) ( økonomi) myntfot6) ( om gull eller sølv) renhet, lødighet7) loddrett vannrør, loddrett gassrør8) ( musikk) standardlåt9) (britisk, historisk) klasse (i barneskolen)10) stanard (internasjonalt mål for trelast =4,67 m 3)be a standard for være en standard forbe on a high standard ha en høy standard, være på et høyt nivåbelow (the) standard under det normale, undermålscome up to standard holde målmarch under the standard of someone ( overført) kjempe under noens fanerise in the standard eller rise in standards heving av standardenstandards (om etiske normer, sedvane e.l.) forhold, begreperIIadj. \/ˈstændəd\/1) standard-, normal-, vanlig2) ( om språk) normal- (uten dialekt eller slang)3) klassisk, allment anerkjent4) (om fagbok, oppslagsverk e.l.) autoritativ, ledende -
10 tongue
1) (the fleshy organ inside the mouth, used in tasting, swallowing, speaking etc: The doctor looked at her tongue.) tunge2) (the tongue of an animal used as food.) tunge3) (something with the same shape as a tongue: a tongue of flame.) tunge4) (a language: English is his mother-tongue / native tongue; a foreign tongue.) språk, tungemålmål--------pløse--------språk--------tungeIsubst. \/tʌŋ\/1) ( anatomi) tunge2) språk, dialekt, tunge(mål)3) talemåte, tale4) (sko)pløse5) ( i kirkeklokke) knebel, kolv6) tunge (i orgelpipe e.l.)7) nål (på spenne)8) ( på sporveksel) tunge9) ildtunge, stikkflammebe on the tip of one's tongue ha det på tungespissen, ha det på tungenbite one's tongue off ( overført) bite av seg tungenfind one's tongue få igjen taleevnen, bli talefør igjenget one's tongue around uttale (ord)the gift of tongues nådegaven, evnen til å tale i tungergive tongue rope, skrike, skråle ( om hund) gi hals, halse, søkegive tongue to gi uttrykk forhas the cat got your tongue? har du mistet (både) munn og mæle?, har du mistet taleevnen?have a ready tongue eller have a fluent tongue være rappkjeftet, være godt skåret for tungebåndethave a rough tongue være grov i munnen, være stygg i munnenhold one's tongue holde munn, tiekeep a civil tongue in one's head velge sine ord med omhu, føre et dannet språkknow someone by his\/her tongue kjenne noen etter talemåtenlose one's tongue miste (både) munn og mæle, være målløs, miste taleevnenbe on every tongue være på alles lepperspeak with a forked tongue (amer.) lyve, tale med to tunger, tale svikefulltstick one's tongue out to someone eller thrust one's tongue out to someone eller put one's tongue out to someone rekke tunge til noentongue (of land) landtunge nes, oddetongue and groove ( tømrerfag) not og fjær(with) tongue in cheek for spøk, ikke alvorligtongues ( gammeldags) tunger, tungemålIIverb \/tʌŋ\/1) ( musikk) spille med tungestøt2) skjelle ut3) ( slang) praktisere munnsex4) forklaring: injisere narkotika under tungen for å unngå synlige sprøytearr5) uttale, artikulere6) berøre med tungen, slikke7) ( tømrerfag) skjære fjær (i bord) -
11 walk
(to walk, stand etc on the toes: He stood on tiptoe(s) to reach the shelf.) gå/stå på tærnespasere--------spaserturIsubst. \/wɔːk\/1) gåtur, spasertur, fottur, gåing2) gangsti, gangvei, vandrerute3) allé4) runde, rute• do you know the postman's walk?5) skogsdistrikt, skogvokterdistrikt6) livsstilling, samfunnsklasse, samfunnslag7) yrke(sområde)8) hønsegård9) ( sport) kappgang• did she finish the 20 km. walk?10) gange, gåstil11) skrittgang, sakte gange13) (gammeldags, spesielt for sau) beitemark14) ( gammeldags) livsførsel, levnet16) ( spesielt britisk) forklaring: farm der jakthundevalper blir sendt til dressurat a walk i skrittgange, gåendego (out) for a walk ta seg en spaserturtake a walk ta seg en spaserturtake a walk! stikk av!walk of life livsstilling, samfunnsklasse, samfunnslagyrke(sområde)win in a walk (amer.) vinne med letthetIIverb \/wɔːk\/1) gå (til fots), spasere, promenere, flanere2) ( hverdagslig) følge, ledsage, gå med3) hjelpe med å gå, lede, ta med på en gåtur4) (amer., hverdagslig) forsvinne, trekke seg5) ( om hest) gå i skritt, skritte, mosjonere6) ( om rytter) ri i skritt7) ( om spøkelse e.l.) gå igjen, spøke8) ( basketball) begå skrittfeil9) ( om slagmann i baseball) gå til første base (etter fire ugyldige kast fra kasteren)10) (bibelsk, overført) vandre, leve11) (amer., hverdagslig) gå fri, bli frikjent13) tvinge (til å gå) med, slepe, trekke, manøvrere, styre14) ( om hundevalper) oppfostre, dresserelearn to walk before one can run man må lære å krype før man kan lære å gåtake a walk stikk av!walk about gå omkring (i), spaserewalk away from distansere seg frawalk away with something\/somebody ( hverdagslig) dra av sted med noe\/noen, kvarte, hjemførewalk down gå for fort, gjøre (noen) trettwalk free gå fri, bli frikjentwalk in gå inn, stige påwalk in on somebody komme inn uanmeldt til noen, komme inn til noen uten å banke påwalk into gå inn i ( hverdagslig) havne i( hverdagslig) gå løs på, skjelle ut( hverdagslig) gjøre innhugg i, kaste seg overwalk it ( hverdagslig) gå (til fots), traske (og gå)( slang) vinne lettwalk Matilda (austr., hverdagslig) gå på loffenwalk off gå sin vei, forsvinne gå av segføre bort, lede bort, dra med seg(amer.) skritte opp• did you walk off the distance?walk off with dra av sted medwalk on air være i den syvende himmelwalk on eggshells være svært forsiktig med hva en sier eller gjørwalk one's chalks ( slang) fordufte, stikke avwalk one's legs off gå seg i senk• you are walking me off my legs\/feetwalk one's talk (spesielt amer.) gjøre som en sier, følge opp ord med handlingwalk out gå ut, gå ut og spasere ta med seg ut (på en spasertur) gå i streik trekke seg fra (i protest), reise fra (plutselig)( ved beiling) gå turwalk out (together) ( hverdagslig) holde sammen, omgåswalk out on ( hverdagslig) reise fra, forlate, sviktewalk out with (gammeldags, spesielt dialekt) omgås, gå ut medwalk (all) over gå over (hverdagslig, overført) trampe på, overkjøre( sport) vinne på walkover, vinne lettwalk over the course vinne en lett seierwalk round ( hverdagslig) gå rundt, unngåwalk tall ( hverdagslig) være stolt, gå med hevet hodewalk the boards stå på scenen, være ved teateret, være skuespillerwalk the chalk balansere på en krittstrek (som prøve på at man er edru) gjøre som man blir fortalt, holde seg på mattenwalk the dog gå tur med hundenwalk the earth vandre (her) på jordenwalk the hospitals ( hverdagslig) ha sykehustjeneste studere medisinwalk the narrow way gå den smale veienwalk the plank (sjøfart, historisk) gå plankenwalk the round gå rundenwalk the streets gå omkring i gatene ( om prostituert) trekke på gatenwalk the waves gå på vannetwalk up gå opp(over) gå frem, gå bort stige på føre oppoverwalk up to gå frem tilwalk with gå med, følge medwalk with God ( bibelsk) gå med Gud, leve i gudfryktighet -
12 boss
bos 1. noun(the master or manager: the boss of the factory.) sjef, (daglig) leder, pamp2. verb((usually with about/around) to order: Stop bossing everyone about!) beordre, sjefe- bossy- bossily
- bossiness Isubst. \/bɒs\/1) ( hverdagslig) sjef, bas, formann, boss, pamp2) (amer.) partistrateg, valgstrategbe one's own boss være sin egen sjef, være selvstendig (næringsdrivende)show someone who's boss vise noen hvem som er sjefenbe the boss bestemme, sjefe, være sjefIIsubst. \/bɒs\/1) bulk, bukkel (på skjold)2) knute, klump3) knott, pynteknapp4) ( på propell e.l.) navIIIsubst. \/bɒs\/ eller boss shot(dialekt, slang) bomskudd, tabbe, gal gjetningmake a boss shot at something skyte bom på noe, bomme på noemake a boss shot of something rote til noe, lage røre av noeIVsubst. \/bɒs\/ eller bossy(amer., hverdagslig) ku, kalvVverb \/bɒs\/ ( hverdagslig)1) bestemme, lede, dirigere, ta seg av, ordne2) kommandere, sjefe overboss about tordne løs, dominere, herse med folkboss somebody about jage noen, drive noen, herse med noenVIadj. \/bɒs\/(spesielt amer., hverdagslig) førsteklasses, topp, prima, sjefs-, mester- -
13 tater
subst. \/ˈteɪtə\/ eller tatieforklaring: dialekt eller slang for potato -
14 fink
Isubst. \/fɪŋk\/ (amer., slang)1) streikebryter2) angiver3) usling, tølperIIverb \/fɪŋk\/ (amer., slang)1) angi2) være streikebryter3) ( dialekt eller spøkefullt) tenke• makes you fink, don't it?får deg til å tenke, ikke sant?fink out svike, gå tilbake på, løpe fra -
15 pink
piŋknoun, adjective1) ((of) (any shade of) a colour between red and white: a dress of pink satin.) rosa2) ((of) the colour of healthy skin: pink cheeks; Her cheeks are pink with health.) rosa, rød og hvit•- pinkness- pinkishnellik--------rosaIsubst. \/pɪŋk\/1) lyserødt, rosa, blekrødt2) rosa klær, rosa stoff3) (amer. politikk, slang) salongradikaler, salongkommunist (også parlor pink)hunting pink rødfargede klær brukt på revejaktbe in the pink (være) frisk som en fisk, (være) ved svært god helseIIsubst. \/pɪŋk\/1) ( plante i slekten Dianthus) nellik2) ( britisk) nyklekket fisk, særlig laksefisk3) (dialekt, fiskearten Phoxinus phoxinus) ørekytIIIsubst. \/pɪŋk\/( historisk) spissgattet seilfartøy, spissgatter, pinke, pinkIVverb \/pɪŋk\/1) såre lett (med sverd e.l.)2) ( om tøy) klippe tagger eller tunger i kanten på3) perforere, gjennomhulle, gjennombore4) ( gammeldags) pryde, pynte, smykkepinking shears taggesaksVverb \/pɪŋk\/( om motor med tenningsbank) bankeVIadj. \/pɪŋk\/1) lyserødt, rosa, rosafarget, blekrødt, rødmusset (om ansiktsfarge)2) (hverdagslig, ofte nedsettende, politikk)lyserød, salongradikal3) ( om vin) rosé4) homse- (som har med homser å gjøre)pink coat rød jegerfrakk (brukt i revejakt)see pink elefants ( hverdagslig) se rosa elefanterstrike me pink! ( slang) det var som pokker! -
16 bos
subst. \/bɒs\/( dialekt eller slang) bomskudd, tabbe -
17 brother
1) (the title given to a male child to describe his relationship to the other children of his parents: I have two brothers.) bror2) (a fellow member of any group ( also adjective): brother officers.) medbro(de)r, kollega, (krigs)kamerat; kompis3) ((plural also brethren 'breƟrən) a member of a religious group: The brothers of the order prayed together; The brethren met daily.) brødrene•- brother-in-lawbror--------kamerat--------kompis1) (amer., dialekt også brer) bror2) (religion, også Brother) bror, broder3) (spesielt amer., slang) kamerat, kompis• brother can you spare me a dime?hei, kamerat, kan du hjelpe meg med noen kroner4) kamerat (brukt mellom medlemmer i samme fagforening)5) embetsbror, kollega, medbro(de)rbrothers in arms våpenbrødre, krigskamerater, soldatkameraterfull brothers and sisters helsøsken -
18 hog
hoɡ 1. noun((especially American) a pig.) gris, svin2. verb1) (to gobble up greedily.) ete grådig2) (to take or use more of than one ought to; to keep or use longer than one ought to: She's hogging the telephone and no-one else can use it.) forsyne seg med mer enn sin del, beslaglegge•- hogwash- go the whole hoggris--------svinIsubst. \/hɒɡ\/1) ( pattedyr i familien Suidae) svin2) ( husdyr) gris, tamsvin, slaktegris, galte (kastrert hann)3) ( overført) svin, gris4) ( overført) storeter5) ( overført) egoist, grådig person6) (britisk, dialekt) ungsau (før første klipping)7) ( sjøfart) bunnskraper8) (sjøfart, også hog piece) kjølsvin9) (jernbane, slang) godslokomotiv10) ( gammeldags) shillingbring\/take one's hogs to the wrong market eller bring\/take one's hogs to a bad market ha uflaks, gjøre noe forgjevesgo the whole hog ta skrittet fullt ut, løpe linen uthog in armour en som virker utilpass i nye klær utkledd bondetamplive high off\/on the hog (amer., hverdagslig) være midt i smørøyet, sitte godt i det, leve et luksuriøst livIIverb \/hɒɡ\/1) ( om hesteman) kortklippe, stusse2) skyte rygg, krumme ryggen3) ( sjøfart) bli kjølsprengt, bli kjølbrutt4) ( hverdagslig) karre til seg, rake til seg, krafse til seg, være grådig5) ( hverdagslig) legge beslag påhog down sluke, stappe i seghog the floor ta over ordet, ha ordet hele tiden -
19 sound
I adjective1) (strong or in good condition: The foundations of the house are not very sound; He's 87, but he's still sound in mind and body.) solid, god, skikkelig; sunn2) ((of sleep) deep: She's a very sound sleeper.) dyp (søvn)3) (full; thorough: a sound basic training.) grundig, omfattende4) (accurate; free from mistakes: a sound piece of work.) nøyaktig, solid, ordentlig5) (having or showing good judgement or good sense: His advice is always very sound.) pålitelig, gjennomtenkt•- soundly- soundness
- sound asleep II 1. noun1) (the impressions transmitted to the brain by the sense of hearing: a barrage of sound; ( also adjective) sound waves.) lyd2) (something that is, or can be, heard: The sounds were coming from the garage.) lyd, låter3) (the impression created in the mind by a piece of news, a description etc: I didn't like the sound of her hairstyle at all!) inntrykk, slik som det høres ut2. verb1) (to (cause something to) make a sound: Sound the bell!; The bell sounded.) la lyde, ringe med2) (to signal (something) by making a sound: Sound the alarm!) gi signal, slå alarm3) ((of something heard or read) to make a particular impression; to seem; to appear: Your singing sounded very good; That sounds like a train.) høres, låte, lyde4) (to pronounce: In the word `pneumonia', the letter p is not sounded.) bli uttalt, uttale5) (to examine by tapping and listening carefully: She sounded the patient's chest.) sondere•- soundlessly
- sound effects
- soundproof 3. verb(to make (walls, a room etc) soundproof.) lydisolereIII verb(to measure the depth of (water etc).) lodde, måle dybden- sounding- sound outfrisk--------klang--------klinge--------lyd--------lyde--------låte--------sunnIsubst. \/saʊnd\/1) lyd2) tone, klang3) ( dialekt) besvimelse4) ( overført) betydning, implikasjon5) ( gammeldags) bud, varsel6) ryktegive a hollow sound lyde hult, gi fra seg en hul lydlike the sound of one's own voice like å høre sin egen stemmeout of sound of utenfor hørevidde avsound archives fonotek, lydarkivsound reproduction lydgjengivelsewithin (the) of sound of innenfor hørevidde avIIsubst. \/saʊnd\/( medisin) sondeIIIsubst. \/saʊnd\/1) ( geografi) sund2) ( zoologi) svømmeblæreIVverb \/saʊnd\/1) høres, lyde, låte, gi lyd, klinge2) gi lyd med, la lyde3) virke, høres ut4) ( spesielt militærvesen) blåse til, beordre5) forkynne, utbasunere6) prøve (ved lungeundersøkelse e.l., medisin), lytte påsound a bell ringe med en klokkesound a coin prøve klangen til en myntsound a gong slå på en gongong slå ansound a note slå an en tone, stemme opp, spillesound a trumpet blåse på en trompetsound each letter uttale hver bokstavsound off ( hverdagslig) si fra, synge ut ( hverdagslig) skrike, skryte, holde tale, legge ut (amer., militærvesen) regne\/markere takten (amer., militærvesen, slang) rope opp sitt navn og nummersound someone's chest ( medisin) lytte på noens lungersound someone's praise(s) lovprise noensound the alarm slå alarm, trykke på alarmknappen, la alarmen gåsound the all-clear ( militærvesen) melde 'faren over'sound the attack\/retreat ( militærvesen) blåse til angrep\/retrettsound the hour slå timeslagetsound the note of alarm uttrykke urosound the note of warning rette en advarende pekefinger, mane til forsiktighetVverb \/saʊnd\/1) ( sjøfart) peile, lodde2) ( medisin) sondere, undersøke med sonde3) ( overført) sondere terrenget, peile, ta pulsen på, føle seg frem, undersøke4) ( om hval e.l.) synke, dykkesound someone out on something forsøke å finne ut hva noen synes om noe• have you sounded him out yet?sound the depth lodde dybdenVIadj. \/saʊnd\/1) sunn, frisk2) uskadd, feilfri3) solid, forsvarlig, ordentlig, skikkelig, god, pålitelig, velbegrunnet, holdbar4) fornuftig, sunn, sikker, solid, bra, klok5) dyktig, flink6) ordentlig, skikkelig, real, grundig7) ( jus) gyldig, lovligas sound as a nut\/bell frisk som en fiskbe sound on ha gode kunnskaper om, ha tilstrekkelig innsikt isafe and sound trygg og uskadda sound advice et godt rådsound fruit frisk frukta sound investment en trygg investeringa sound mind in a sound body en sunn sjel i et sunt legemea sound principle et fornuftig prinsippsound sleep dyp søvnsound teeth gode tennera sound thrashing en skikkelig omgang (juling)a sound title to land et gyldig skjøtesound timber friskt\/feilfritt virkeVIIadv. \/saʊnd\/( gammeldags) godtsleep sound eller be sound asleep sove dypt\/godtsound-thinking citizens fornuftige borgere -
20 skrittet du opp avstanden?
walk off with dra av sted medwalk on air være i den syvende himmelwalk on eggshells være svært forsiktig med hva en sier eller gjørwalk one's chalks ( slang) fordufte, stikke avwalk one's legs off gå seg i senk• you are walking me off my legs\/feetwalk one's talk (spesielt amer.) gjøre som en sier, følge opp ord med handlingwalk out gå ut, gå ut og spasere ta med seg ut (på en spasertur) gå i streik trekke seg fra (i protest), reise fra (plutselig)( ved beiling) gå turwalk out (together) ( hverdagslig) holde sammen, omgåswalk out on ( hverdagslig) reise fra, forlate, sviktewalk out with (gammeldags, spesielt dialekt) omgås, gå ut medwalk (all) over gå over (hverdagslig, overført) trampe på, overkjøre( sport) vinne på walkover, vinne lettwalk over the course vinne en lett seierwalk round ( hverdagslig) gå rundt, unngåwalk tall ( hverdagslig) være stolt, gå med hevet hodewalk the boards stå på scenen, være ved teateret, være skuespillerwalk the chalk balansere på en krittstrek (som prøve på at man er edru) gjøre som man blir fortalt, holde seg på mattenwalk the dog gå tur med hundenwalk the earth vandre (her) på jordenwalk the hospitals ( hverdagslig) ha sykehustjeneste studere medisinwalk the narrow way gå den smale veienwalk the plank (sjøfart, historisk) gå plankenwalk the round gå rundenwalk the streets gå omkring i gatene ( om prostituert) trekke på gatenwalk the waves gå på vannetwalk up gå opp(over) gå frem, gå bort stige på føre oppoverwalk up to gå frem tilwalk with gå med, følge medwalk with God ( bibelsk) gå med Gud, leve i gudfryktighet
См. также в других словарях:
Pepperoni — Die Liste falscher Freunde listet eine Auswahl häufiger falscher Freunde (Übersetzungsfallen bzw. Verständnisprobleme) zwischen Deutsch und anderen Sprachen, dem in der Bundesrepublik Deutschland und in anderen Staaten gesprochenen Deutsch sowie… … Deutsch Wikipedia